Før du begynner å med avl eller får noen kull med chinchillaunger, er det mange ting du må tenke på:
– Du må ha et større bur til en hel chinchillafamilie enn til en chinchilla alene.
– Buret må ikke ha for store åpninger i nettingen eller andre sprekker eller hul. Ungene er svært små og klarer å presse seg gjennom små åpninger.
– Hva skal du gjøre med ungene? Er det marked for å få solgt dem?
– Kan du nok om chinchillaer? Det er viktig at du vet hva du gjør før du setter i gang med avl eller kull. Snakk med en erfaren oppdretter.
– Passer dyrene du har til avl? Det er ofte lurt å stille ut dyrene før du setter i gang med avl, slik at du ikke avler på dyr som har genetiske feil eller mangler. Gemytt er viktig. Det er ikke lurt å avle på et dyr som er nervøs eller biter. Slike egenskaper er gjerne arvelige.
Chinchillaen blir normalt kjønnsmoden ved ca. 4-6 måneders alder, men kan bli det noe før. Likevel bør en chinchilla hunn ikke settes i avl før hun er over 8 måneder, helst ikke før hun nærmer seg året. Det er viktig at hun er stor nok til å bære fram et kull. Chinchillahunnen er kun villig til å parre seg i visse perioder. Disse periodene varer i 2-4 dager, og oppstår ca. en gang i måneden. Resten av tiden sperres skjedeåpningen av en liten voksaktig propp. Når hunnen kommer i brunst skiller hun ut denne proppen slik at hannen kan komme til. Parringen foregår som oftest om natten, så det er ikke så ofte man ser at dette skjer.
Chinchillaen går drektig i ca. 111 dager, noe som er lenge i forhold til andre gnagere. Du må passe på at hunnen får tilstrekkelig med næring når hun er drektig. Hun spiser gjerne litt mer i denne perioden, så pass på at hun får nok mat. Gi henne også gjerne vitaminer i drikkevannet (dette kan også gis utenom drektighetsperioden). Det er viktig at hun får nok tilgang på kalk. Dette kan gis i spesielle ”piller” som fås kjøpt i dyrebutikken. Det finnes også spesielle kalk-steiner til chinchilla som fås kjøpt i dyrebutikkene.
Chinchillaen får vanligvis 1-3 unger i kullet, men jeg har hørt om kull med 5 unger. Det viser seg å være arvelige faktorer som påvirker størrelsen på kullene. Om du tenker på avl kan det være lurt å forhøre seg og hunnens bakgrunn. Om du ikke vil ha så store kull bør du velge en hunn hvis mor ikke hadde store kull.
Hvordan vet jeg at hun er drektig?
Dette er ikke lett å fastslå hos chinchillaen. Det har nok kommet mange kull som har vært en stor overraskelse for eierne.
Et godt tegn er om du finner parrings-proppen. Hunnen skiller ut en vokslignende, avlang, rund propp etter parring. Proppen er hvitaktig på farge og ca. 1-2 cm lang. Proppen er et tegn på at dyrene har parret seg. Denne proppen kan være vanskelig å finne. Den kan fort bli borte blant sagflisen.
En annen måte å finne ut om hunnen er drektig på, er å veie henne jevnlig. Hun begynner å øke i vekt etter ca. 6 uker. En vektøkning på 25-30 gram over 14 dager kan tyde på drektighet. Hun legger på seg ca. 100 gram for hver unge hun bærer på.
En annen mulighet er om du ser selve parringen. Men siden parring helst foregår om natten, kan dette også værer vanskelig. Om du ser at de parrer seg kan du se etter parrings-proppen neste morgen. Om du finner den er det en stor sjanse for at hun er drektig. Om hun plutselig begynner å sove i uvanlige posisjoner, kan dette også være et tegn på at hun er drektig.
Parringen kan gå ganske hardt for seg så hvis du ser at hunnen er rufsete i pelsen bak og på sidene om morgenen, kan dette tyde på at en parring har foregått om natten. Se da også etter parringsproppen i buret.
Hvis du ikke vet når parringen skjedde, kan du se at fødselen nærmer seg på andre måter. Hunnen blir stor og tykk og vil nødig flytte på seg på slutten av drektigheten. Om du har et sovehus i buret, er det lurt å sette dette på bunnen av buret slik at den blivende mor har et hi til seg og ungene. Man bør ikke forstyrre henne mye under fødselen. Som regel klarer hun alt selv. Det er likevel lurt å følge med slik at du kan tilkalle noen om det blir problemer.Tegn på problemer:
- Du ser at hunnen har veer over lengre tid uten at det kommer unger ut. Du må kontakte veterinær raskt, hun kan trenge keisersnitt.
- Det bør ikke gå lenger enn 2 timer mellom ungene.
- Hunnen skal ikke blø mye etter fødselen. Om hun gjør det er det et tegn på at noe er galt.
Hvis du vet når fødselen kommer skal du fjerne sandbadet fra buret ca. 1 uke før fødselen. Om moren har sand i pelsen, kan ungene få øyeinfeksjoner når de leter pattene i pelsen. Moren kan også få infeksjon i underlivet siden hun kan ha rifter etter fødselen og fødselskanalen er åpen. Hvis du ikke vet når fødselen skal skje, må du fjerne sandbadet så snart du ser at ungene har kommet. Ungene og moren kan få bade igjen ca 2 uker etter fødselen.
Ungene er godt utviklet ved fødselen. De fødes med full pels, tenner og åpne øyne. De kan gå og hoppe omkring etter bare noen timer. Ungene veier i gjennomsnitt 40 – 60 gram ved fødselen. Unger fra større kull er mindre enn unger som er alenebarn. Du bør veie ungene hver dag i den første tiden for å kontrollere at de får i seg nok næring. Den første uken er den mest kritiske tiden. Det første døgnet ser du som oftest en nedgang i vekten siden den aller første morsmelka ikke har så mye næring. Fra og med det andre døgnet bør de legge på seg ca. 2 – 4 gram per døgn.
Det hender at moren ikke har nok melk til ungene eller at noen får i seg mer næring enn andre. Ungene er fæle til å sloss om melken, og om det er noen som er svakere enn andre, blir det vanskelig å komme til. Om kullet er veldig stort (over 3 unger) kan det være aktuelt å supplere med morsmelkerstatning. En morsmelkerstatning for katter fungerer bra. Dette finner du i de fleste dyrebutikker. Du kan gi denne blandingen med en liten tåteflaske for små dyr, eller rett og slett en øyepipette eller engangssprøyte (uten nål selvfølgelig) som du får kjøpt på apoteket. Du må være forsiktig når du gir melk med flaske eller pipette. Du må ikke tvinge ned melken. Da kan ungen få væske i lungene, noe som kan være livsfarlig. Det er viktig at alle ungene får noe morsmelk hvis de har muligheten. Om moren har lite melk kan du rotere på ungene (om det er flere enn 2). De ungene som er hos moren får i seg morsmelk, og de som for øyeblikket er ute får tillegg. Slik får alle sitt av den dyrebare morsmelken som er viktig for immunforsvar og den beste næringen. Vanligvis klarer moren dette helt fint, så det er stort sett ingen grunn til å være bekymret.
Artikkelen er opprinnelig skrevet for uniqums.no